Vi tek i bruk elektronisk melding til dåp, vigsel og konfirmasjon.
Ved å nytte denne vil du kunne sjå dei sundagane det er dåp og sjølv registrere dei aktuelle opplysningane. Du vil så bli kontakta av kyrkjekontoret. Ved ønske om vigsel kan du legge inn ønsket dato og kyrkje.
Konfirmasjonspåmelding vil vere tilgjengeleg i annonserte periodar.

AKTUELT

http://www.amli.kirken.no/img/12_12_21_Plakater/MinMenighet.PNG

Sjølvbeteningsløysing for medlemskap

Visitas i Åmli 2016

Sjå bilete

http://www.amli.kirken.no/img/08_10_02_Gjoevdal_kyrkje/Gjoevdal_kirke_007.jpg

VERNEPLAN GJØVDAL KYRKJEGARD

BILETE 1

BILETE 2

Blad nr 3 2006

Nr. 3

Jula 2006

54. årg.

Redaksjonen ynskjer alle lesarane

ei riktig god jul og eit godt nytt år.

Nå tennes tusen julelys

Nå tennes tusen julelys på jorden mørk og kald, og tusen, tusen stråler og i himlens høye hall	Du stjerne over Betlehem å la ditt milde skinn få lyse inn med håp og fred til hvert bedrøvet sinn.
Og over by og land i kveld går julens glade bud at født er Herren Jesus Krist, vår frelser og vår Gud	I hvert et hjerte kaldt og mørkt, send du en stråle blid, en stråle av Guds kjærlighet i signet juletid.

FRÅ KYRKJEBAKKEN

"I´m dreaming of a White Christmas"

I år har eg lært å syngje "White Christmas" firstemt i kor, og det er inga lett oppgåve, sjølv om eg berre skal kunne bass–stemmen. Det er jo stort sett korsongarane og handelsstanden som er først ute med joleførebuingane, og det kan vere greitt nok. Jolestemninga kjem krypande saman med "Gled deg, du jord!", "Mitt hjerte alltid vanker" og mange fleire flotte jolesongar, sjølv om vi så vidt er komne til november. Songane som er knytte til jula, er ufatteleg vakre og fylte med innhald, og dei held nok oppe mykje av det som er att av kristen jolefeiring. Stallen i Betlehem, barnet i krybba, Josef og Maria, gjetarane og alle dei andre kjem så nær i jolesongane. Vi veit at dette er ekte og sant.

Men så var det "White Christmas" då, kva i all verda seier denne teksten? Har du tenkt på det? Eg har gjort det i år, for vi skal syngje han på Ljosmessa i Åmli kyrkje, og då må han passe i kyrkja. Det blei litt kinkig, for songen er laga for å passe inn i alles jol og jolefeiring. Her finst inga krybbe, og ikkje noko Jesusbarn eller ein Frelsar, berre snø og jolekort og dombjøller. Snø og kanefart passar sjølvsagt perfekt inn i den norske jolefeiringa vår, men kva med Somalia eller Burma eller Hawaii? Dei kan då ikkje vite kva Bing Crosby syng om i det heile tatt! Likevel blir denne songen spelt over heile verda. Har rører ved noko i oss alle saman: Minne frå barndomen, eit ønskje om fred, draumen om lukke og harmoni. Det skadar ikkje å ha nokre jolesongar som mest alle kan kjenne seg heime i, og det er mykje av dei same kjenslene som dei fleste av oss set i samanheng med jola. Denne songen minner oss om at vi ikkje kan erstatte den ekte jola med jolebord, kostbare gåver og overflod av god mat. Gåver og mat gir ingen draumar, ingen fred og inga varig glede.

Men ein må jo seie det: Utan hovudpersonen i jola blir alle jolesongar som glansbilete. Dei kan vere vakre å sjå på, men dei er ikkje noko meir enn det. "Christmas" tyder "Kristi høgtid", namnet kan ein ikkje skjule. Klart vi kan syngje "White Christmas" i kyrkja, men songen må ikkje bli ståande åleine. Jesusbarnet gav oss jola slik vi kjenner ho i dag, og enda er det mange av oss som trur at dette barnet lever i dag og møter oss på ein særleg måte nettopp desse joledagane. Kristus gir oss enda draumar, håp og tru, han er den gåva til alle menneske som verkeleg kan gi glede og fred. Det treng vi, med eller utan snø...

Beste helsing frå Steinar prest

Skal Statskyrkjeordninga i Noreg endrast?

I desse dagar har politisk og kyrkjeleg valde tillitskvinner – og menn over heile landet sagt si meining om framlegget til det såkalla "Gjønnesutvalet" om Stat – Kyrkje. I meir enn 150 år har statskyrkjeordninga vår blitt diskutert, og det har vore mange offentlege utval og komitear som har drøfta saka. Det har ikkje blitt noko skilje mellom kyrkje og stat enno, men mange reformer har gjort kyrkja meir sjølvstendig og tilpassa den moderne tida. No snakkar mange, ikkje minst Stortingspolitikarar og profilerte kyrkjeleiarar, høgt om at staten må skilje seg heilt frå kyrkja. Innan desember skal fleire tusen høringssvar handsamast av regjeringa, og så skal saka opp i Stortinget neste år. Skal vi halde fram med statskyrkjeordninga i Noreg, eller skal Den norske kyrkja vere i ein særstilling blant trussamfunna? Sidan dette dreier seg om mogelege Grunnlovsendringar, må spørsmåla handsamast under to storting. Då kan veljarane utale seg om kva dei meiner. Eit endeleg resultat kan ein nok ikkje vente før om 5–8 år, når alle utredningar og førebuingar er ferdige.

Det er ikkje sikkert politikarar og kyrkjeleg elite er i takt med grasrota i kyrkja. Ved tidlegare høve har mykje store ord og debatt enda opp med at "Staskyrkja" har blitt verande.

Høringsuttale

Åmli Fellesråd/Åmli sokneråd og Gjøvdal sokneråd

Åmli fellesråd ser det som en forutsetning at Den norske kirke kan videreføres som en landsdekkende folkekirke med lokal tilstedeværelse over hele landet, og med et tilgjengelig og fullverdig tjenestetilbud også i spredt bebygde områder.

Det er også et mål å bidra til gode rammebetingelser for andre tros– og livssynssamfunn i Norge, og at eventuell urettmessig forskjellsbehandling mellom trossamfunn og mellom medlemmer av ulike trossamfunn blir opphevet.

De kristne og humanistiske prinsippene bør ligge til grunn for overordnet tros– og livssynspolitikk.

Åmli fellesråd ønsker en fortsatt grunnlovsforankret folkekirke med noen endringer i GL § 2, 12 og 16.

Den norske kirke er en viktig kulturbærende samfunnsinstitusjon som formidler verdier og livstolkning til store deler av det norske folk. Det må være et overordnet mål at en framtidig revisjon av dagens kirkeordning bidrar til å styrke Den norske kirkes muligheter til å fungere som en åpen, inkluderende og landsdekkende folkekirke med bred oppslutning og en demokratisk forankret styringsstruktur. Det er også et mål å bidra til gode rammebetingelser for andre tros– og livssynssamfunn i Norge, og at eventuell urettmessig forskjellsbehandling mellom trossamfunn og mellom medlemmer av ulike trossamfunn blir opphevet.

Vi mener at det vil være uheldig med for kategoriske tradisjonsbrudd på dette samfunnsområdet. Det vil samtidig være ønskelig å videreføre denne gradvise reformprosess i forhold til nåværende lovgivning. Vi er uenig med utvalget i at vi har kommet til veis ende med å utvikle kirkeordningen innenfor en form for statskirkelig grunnkonstruksjon. Ved å kombinere en dynamisk forståelse av gjeldende kirkerett med noen konkrete endringer i lovverket, vil en kunne få en utvikling som er tjenlig både for Den norske kirke og for andre tros– og livssynssamfunn.

De områder som nå peker seg ut for reformer og økt kirkelig selvstendigheter først og fremst områder som knytter seg til ytre rammebetingelser; økonomi, tilsettingsordninger (biskoper og proster) og organisering (enheter og arbeidsgiverforhold).

Disse forhold er samtidig områder som knytter seg tett opp til Stortingets lovgivende og bevilgende myndighet. Muligheten for delegasjon av myndighet fra staten til kirkelige organer på disse områder bør være tilstede dersom tidligere vedtatte kirkepolitiske målsetting om å gå til yttergrensene når det gjaldt delegasjon, står ved lag.

Lovrevisjonen av 1996 innebar at den lokale kirke fikk økt selvstendighet overfor kommunen. Vi mener at det nå bør legges til rette for at kirken på nasjonalt nivå også gis status som selvstendig rettssubjekt. Etter vår vurdering vil dette være mulig uten at statskirkeordningen defineres som opphevet. Forutsetningen for en slik utvikling vil imidlertid være, at denne selvstendiggjøring av kirken på sentralt og eventuelt også regionalt nivå ikke går på bekostning av den lokalkirkelig selvstendighet som ble juridisk definert i 1996.

Vi ser det som en forutsetning at Den norske kirke kan videreføres som en landsdekkende folkekirke med lokal tilstedeværelse over hele landet, og med et tilgjengelig og fullverdig tjenestetilbud også i spredt bebygde områder. Geografiske sokn bør videreføres som grunnenhet i Den norske kirke med status som selvstendige rettssubjekt og med betydelig grad av lokalt selvstyre. Nåværende todeling av den kirkelige virksomhet bør oppheves, og det helhetlige ansvar for kirkens samlede virksomhet bør tillegges kirkens valgte styringsorganer.

Vi vil advare mot en løsning slik Gjønnesutvalget antyder der arbeidsgiveransvaret legges nasjonalt. Selv om modellen åpner for at deler av arbeidsgiveransvaret kan delegeres til lavere nivå, mener vi at dette vil være en svært uheldig løsning. Å bli fratatt arbeidsgiveransvaret for de tilsatte vil i sterk grad svekke den lokale kirkes nåværende selvstendighet. For de tilsatte vil avstanden opp til den ansvarlige arbeidsgiver bli uhensiktsmessig lang. Dette vil både kunne skape store forsinkelser og bidra til pulverisering av ansvar i viktige personalmessige og arbeidsmiljørelaterte saker. Modellen antas også å være lite i tråd med den generelle utviklingen på dette området. (Avsnittene i kursiv ble utelatt av soknerådet i Gjøvdal)

Finansiering.

Åmli Fellesråd ønsker en offentlig finansiering der staten har all ansvar.

Med visse endringer og presiseringer ser vi det som ønskelig at lokalsamfunnet ved kommunestyret fortsatt har et finansielt hovedansvar for kirkebyggene. For øvrig bør det være den lokale kirke som foretar den endelige og konkrete prioritering av stillinger og satsingsområder for den lokale kirke.

Gravferdsforvaltning.

Den lokale kirken beholder ansvar for gravferdsforvaltningen.

Kirkene i Åmli sokn ligger midt inne på kirkegårdene, og er våre nærområder.

Vi mener derfor, at den lokale kirke fortsatt bør ha ansvar for gravferdsdriften. De kirkelige fellesrådene har i ti år hatt erfaring i å ha to ulike roller; både som et kirkelig organ med ansvar for kirkelige oppgaver, og en rolle der de på oppdrag fra lovgiver løser en offentlig og allmenn oppgave for alle innbyggere, uavhengig av medlemskap i Den norske kirke. Erfaringene med denne ordningen er god og vi ønsker derfor at hovedtrekkene i dagens gravferdsforvaltning videreføres.

Eiendomsrett.

Kirkene er soknets eiendom, og bør forbli soknets eiendom.

Demokrati – valgordning.

Valgordningen bør utredes nærmere, for så å bli gjenstand for revisjon.

RØTER 16. JULI 2006

Tovdal kyrkje ligg der bada i sol. Ellen Ramse går og steller på gravene og syter for at alt er klart til gudstenesta.. Bjørg og eg er tidleg ute Vi gler oss i den fine sommarsola. Vi ser på den nye, fine gravplassen. Ro og fred kviler over grenda.

Plutseleg høyrer vi motordur. Den fyrste bilen parkerer tett ved. Kven er det som kjem? Jau, det er Arne Kjell Raustøl som kjem med son sin frå Amerika. Han ville heim til Åmli for å døype guten sin i vesle, vakre Tovdal kyrkje. Heile familien til Arne Kjell var med og fylte opp Tovdal kyrkje med song og handling denne sundagen.

For meg blei det ei oppleving å sjå barnebarnet til Arne Raustøl søkje røtene i Åmli ved dåp av oldebarnet. Tankane gjekk attende til den tid eg hadde Arne Raustøl som lærar på Åmli framhaldsskule. Han gav oss så mykje god lærdom for liv og samfunn. Eg er takksam for undervisning frå Bibelen, der vi skulle streke under sentrale bibelord . Her fekk eg eit ord som eg har levd på heile livet:" Alle som tok imot han, dei gav han rett til å verte Guds born , dei som trur på namnet hans."Joh.1.12. Eg takkar Arne Raustøl for all god lærdom han har gitt skuleborn i Åmli. Eg vil samstundes takke for godt venskap gjennom mange år, og for alle gilde turar til Birtedalen. Enno er du i tankane mine kvar gong eg er i Birtedalen.

Så har Arne gitt dykk barna og familiar røter i Åmli, både i natur, skule, kyrkje og bedehus. Difor vart oldebarnet døypt i Tovdal kyrkje, dåpsmåltidet feira på Hillestad, og dåpsselskapet lagt til badeplassen i Åmli. Vi har hatt to glimrande stykke i Jol i Åmli, skrivne av Ingrid. Øystein har vi møtt eller sett i Åmli, anten på kyrkjegarden, eller i sentrum med overnatting på Madam Askland, vitjing på Elvarheim museum eller tur på Trogefjell

Takk for at De alle med familiar søkjer røtene i Åmli. Eit eksempel til etterfylgjing.

Far. bestefar, oldefar, var utruleg stolt av dykk alle.

Tarjei.

Eit nytt år med konfirmantar, – nye gleder og utfordringar!

No er vi godt i gang med konfirmantførebuingane. Vi er ein glad gjeng som samlast i kyrkja og på Bedehuset rett etter at skulen sluttar. Vi har eit lite måltid, og så går det slag i slag med kristne emne, praktiske oppgåver og litt song og konkurransar. Før i tida var lærestoffet meir omfattande enn i dag, men kanskje blei det meir skule enn moderne konfirmantar kjenner seg heime i. Mange av dei unge har ikkje så god kunnskap om bibel, vedkjenning, bodorda og gudstenesta som dei hadde før i tida, men ungdomane våre tar nok del i kyrkjelydens liv på ein meir praktisk måte enn dei før dei. Kyrkja er eit fellesskap av truande som søkjer dei kristne møtestadene og praktiserer trua på mange vis i heim og samfunn. Konfirmantane våre skal ta del i "tenesteoppgåver". Dei skal gjere noko for andre og samle inn pengar til Kirkens Nødhjelp. Vi oppmuntrar dei til å søkje kyrkja, og vi lærer dei det grunnleggjande om dåp og nattverd. Korleis skal ein kristen leve? Det er eit viktig og utfordrande spørsmål for alle nye generasjonar, men i vår tid er det nok fleire svar enn det var for 50 år sidan.

I fjor byrja vi å bruke "Kristuskransen" som hjelpemiddel og utgangspunkt for samtalar om tru og liv. Dette opplegget blir brukt over heile landet, men det krev ein del medhjelparar for å fungere godt. Det blir utfordringa frametter. Er det nokon som kunne tenkje seg å vere med som medhjelparar på konfirmantsamvær? Då kunne vi få til eit enda betre tilbod for dei unge. Ring meg gjerne på 91624940 om du har lyst til å vere med oss. Til våren blir organist Salve med oss, og då drar vi på week–end og andre turar. Målet då er å få til eit fint opplegg til samtalegudstenesta i slutten av april. Det er ei glede å få vere saman med dei unge, ta imot utfordringa!

Stno

Gode opplevingar i NATUREN

(gol)

Ei helg i juni då me var på ein lengre heitur, hadde me ei uventa oppleving. Me sat på toppen av Totenåsen og kvilte oss etter ei bratt og lang oppstiging. Me hadde fin utsikt til dalen langt der nede. Det var strålande solskin og vindstille.

Me fann fram nista og termosen og koste oss med god mat og kaffe.

Frøya, turveninna mi, rusla rundt omkring i bjørkekrattet. Alt var stille og fredsamt.

Eg pakka sekken og skulle til å gå lenger innover åsen. Det var då det hende: Plutseleg "landa" ei PERLEUGLE i eit lite bjørketre ca. 20 meter frå der me stod. Frøya hadde sannsynleg støkt henne opp. Ugla hadde sett seg i ei V–forma grein.

Eg var snar med å få fram fotoapparatet og knipsa fleire bilete. Ugla sat der og såg på oss,–dreia hovudet trill rundt,–såg det ut til, og titta
på Frøya som rusla rett bortanfor og som enno ikkje hadde oppdaga den flotte fuglen.

Brått flaug ugla "vår" bort og forsvann innover åsen like varleg som ho kom for å helse på oss. Denne opplevinga har me med oss i tankane enno.

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––

Til foreldre: Ta borna med på "koseturar" i naturen. Lær dei å undre seg over mangfaldet i skaparverket. Barndomstida går berre så altfor fort, og ho kjem aldri attende!

SØNDAGSSKULENS DAG

Søndagsskulens dag var i år 10. september. Mange born og foreldre hadde møtt opp i kyrkja. Det var også utdeling av "Mi kyrkjebok" til fireåringane denne dagen. Dei nye konfirmantane blei presenterte og ein stor flokk gull–konfirmantar var til stades.

Søndagsskuleborna og familiane deira hadde ei hyggeleg samling i prestegardshagen som så mange gonger før. Der blei det servert pølser, brus og saft. Alle kosa seg i det fine vêret, og borna hadde mange aktivitetar.

Kyrkjelydstur til Fjone

Sjette august arrangerte soknerådet i Åmli tur til Fjone. Det var strålande vêr. Mange møtte fram, og det var deltakarar i alle aldrar. To familiar hadde båt med, og det var mange som nytta høvet til å prøve seg på vass–ski. Elles var det gudsteneste, bading og leik som stod på programmet. Både dei litt eldre og dei heilt unge koste seg i solskinet heile dagen.

SYNG MED OSS – VÅREN 2007

(Eit samarbeid mellom Normisjon og kyrkja)

I haust har vi hatt tre "Syng med oss" – samlingar i Åmli kyrkje. Det vekslar mellom salmekveldar og "Gla´song–kveldar". Likar du å syngje sjølv eller berre høyre på., så bli med på desse tysdagskveldane. Bjørn Dagfinn Tveit frå Treungen og "Gla´song" frå Vegårshei har vore med oss i haust, og det har vore vellukka. Salve Kallevig og Steinar Nordlie frå kyrkjelyden har og deltatt.

Vi veit enno ikkje kven som kjem i vår, men datoane er:

16. januar, 20. mars og 17. april.

Juletrefestar

Søndagsskulen har fest på Åmli Bedehus 3. juledag kl. 15.30.

Dølemoklubben har fest på Dølehall 29. desember kl. 18.00.

Alle er hjarteleg velkomne.