Vi tek i bruk elektronisk melding til dåp, vigsel og konfirmasjon.
Ved å nytte denne vil du kunne sjå dei sundagane det er dåp og sjølv registrere dei aktuelle opplysningane. Du vil så bli kontakta av kyrkjekontoret. Ved ønske om vigsel kan du legge inn ønsket dato og kyrkje.
Konfirmasjonspåmelding vil vere tilgjengeleg i annonserte periodar.

AKTUELT

http://www.amli.kirken.no/img/12_12_21_Plakater/MinMenighet.PNG

Sjølvbeteningsløysing for medlemskap

Visitas i Åmli 2016

Sjå bilete

http://www.amli.kirken.no/img/08_10_02_Gjoevdal_kyrkje/Gjoevdal_kirke_007.jpg

VERNEPLAN GJØVDAL KYRKJEGARD

BILETE 1

BILETE 2

Blad nr 2 2006

Nr. 2

Sommaren 2006

54. årg.

HVETEKORNETS VEKST

Plogen
skjærer dypt
ned i jorden,
legger den åpen
for vinden,
regnet
og solen,
gjør den naken
og sårbar,
forbereder dens skjød
for såkornet
og livets mysterium.

Så lang tid –
fra frøet blir sådd
med stell,
arbeid,
og ventetid.

Men så

modnes kornet
og åkeren
bølger gyllen
i triumf.

All møyen er glemt
i gleden over høsten.

Sannelig, sannelig sier jeg dere:
Hvis ikke hvetekornet
faller i jorden og dør,
blir det bare det ene korn.
Men hvis det dør,
bærer det rik frukt.

Johannesevangeliet 12,24

Salmestafetten

Mitt hjerte alltid vanker

i Jesu føderom,

Der samles mine tanker
som i sin hovedsum
Der er min lengsel hjemme
der har min tro sin skatt;
jeg kan deg aldri glemme, velsignet julenatt

Den mørke stall skal være
mitt hjertes frydeslott,
der kan jeg daglig lære
å glemme verdens spott.

Der kan med takk jeg finne
hvori min ros består,
når Jesu krybbes minne
meg rett til hjerte går.

Akk, kom jeg opp vil lukke
mitt hjerte og mitt sinn
og full av lengsel sukke:
Kom, Jesus dog herinn!
Det er ei fremmed bolig,
du har den selv jo kjøpt,
så skal du blive trolig
her i mitt hjerte svøpt.

Jeg gjerne palmegrene
vil om din krybbe strø,
for deg, for deg alene
jeg leve vil og dø.

Kom, la min sjel dog finne
sin rette gledes stund,
at du er født her inne
i hjertets dype grunn!

"Ofte er det slik for meg at skal en sang eller salme "treffe" meg, må
tekst og melodi danne en helhet og utfylle hverandre. Jeg har alltid likt
salmen " Mitt hjerte alltid vanker", med tekst av H.A. Brorson, hvor
melodien er en norsk variant av en nydelig, svensk folketone. Den står
sammen med julesalmene i salmeboka, men brukes ofte i andre sammenhenger.

Spesielt flott synes jeg den er når det folketoneaktige med sitt særpreg kommer til utrykk, både instrumentalt og vokalt. Det er særlig i de fire siste linjene av hvert vers melodien fremhever budskapet i teksten på en god måte, synes jeg. Dette gjør at det gir meg noe å lytte til, spille eller synge denne vakre salmen."

Jeg utfordrer Olav Riisland.
Ingeborg H. Andersen

FRÅ KYRKJEBAKKEN JUNI 2006

"Vårens vakraste eventyr"

I byrjinga av juni var eg utsett for noko særs merkeleg då eg køyrde ned i bygda frå prestegarden: I krysset ved Bankplassen blei det trafikkork! Det kom bilar frå alle vegane, og ein bil hadde trutt seg til ein liten snarveg på tvers av alle køyreretningar. Dermed sat eg der og mintest tida då eg støtt stod og stampa i kø i storbyen. Til vanleg er vi ikkje særleg plaga med køar i Åmli sentrum, og endå mindre i Gjøvdal eller Tovdal. Godt er det, men for lite og for mykje skjemmer allting, sa bestemora mi alltid. Alle snakkar framleis om kor viktig det er at vi held folketalet i bygdene våre oppe, det kan bli for lite trafikk og.

Skulle eg nokon gong ha klaga på trafikktettleiken i kyrkja (eg minst så vidt noko om det), så gjeld det ikkje mai månad i år. Det har rett og slett vore reine rushtrafikken. Frå første sundagen i mai til siste, og ikkje å gløyme 17. mai og Helgetorsdagen, har vi hatt den eine festdagen etter den andre i kyrkjene våre, – og under ein høg og blå himmel. På Helgetorsdagen samla meir enn 100 kyrkjefolk frå Gjerstad, Vegårshei og Åmli seg til reine festgudstenesta på Hovdefjell. Nasjonaldagen vår var ikkje fri for regn i år, men det øydela ikkje stemninga for nokon. Åmli kyrkje var stappfull, speidarane gjekk i flaggprosesjon og korpset spela så vakkert til salmesongen. Det einaste som mangla var visstnok "Gud signe Noregs land", så hadde det vore minst like bra som i "dei gode gamle dagar".

Og enno har eg ikkje fått med det flottaste: Konfirmasjonsdagane i Gjøvdal, Åmli og Tovdal. Det kunne ha vore på TV, meiner no eg, så flott er det med dei vene konfirmantane i sentrum, og kyrkja full av bunadskledde og festkledde menneske. Her står enno bygdekulturen og kyrkjetradisjonane særs sterkt. Det er ikkje til å undrast over at organisten og presten legg til det litle ekstra i rein glede over forsamlinga. Skulle ein kome på ein liten dusk malurt i begeret, så måtte det vere at kyrkjelyden på si side kunne leggje litt meir "trøkk" i liturgi og salmesong. Gudstenesta i kyrkja vår er laga for å aktivisere heile kyrkjelyden, og då må alle gjere sitt, sjølv om dei ikkje tenkjer så stort om eigen songstemme.

I kyrkjene merka eg med takksemd at konfirmantane markerte seg godt i liturgi og salmesong. Dei blei nesten som eit førebilete for dei vaksne desse sundagane, og det skal dei ha ros for. Likevel har dei unge enno bruk for vegmerke og trygge rollefigurar. Vegen inn i den vaksne verda er full av farar, og farleg mange unge kjem opp i problem av ymse slag. Mykje pengar og store ressursar blir brukt for å ta vare på kroppen vår og helsa vår og for å gi oss lærdom og kunnskapar av ymse slag. Kor store ressursar nyttar vi for å gi åndeleg og moralsk "ballast" til dei unge? Konfirmantane som sit så vakre og fulle av framtidshåp midt mellom oss i kyrkja i mai, fortener det aller beste, og det får dei, på mange vis. I kyrkja song vi om å gi dei "mykji lys og varme" og "tru og håp" med teksta til Åge Alexandersen. Sagt med orda til Paulus i første Korintarbrev i det trettande kapittelet, er det største vi kan gi dei: TRU, HÅP OG KJÆRLEIK. Det er gåver som held i tid og æve.

Steinar prest

NY GRAVEMASKIN PÅ KYRKJEGARDANE

I vår har Fellesrådet kjøpt ny gravemaskin til kyrkjegardane. Eg tok ein prat med kyrkjegardsbetjenten, Svein Lunden, om den nye maskinen og om arbeidet på kyrkjegardane. Den gamle gravemaskinen var 17 år gamal, og det er ein høg alder for ein slik reiskap. Utan fagmessig stell og gode kunnskapar om slike maskinar, hadde levetida vore langt kortare (Intervjuaren sin kommentar). Det er heller ikkje rart at ein har kjøpt same merket som ein hadde, ein Kubota KX 41. Den nye maskinen er noko større enn den gamle, og så har han større hytte. Den gamle porten i reiskapshuset blei noko låg, så ein har sett inn ein ny port på motsett side. Det gjekk fint og er ganske praktisk.

Gravemaskinen er vel egna til å opne nye graver og til å lukke dei, og han kjem greitt til på dei smale stigane mellom støttene. Vidare treng ein maskinen til vedlikehald, ein må ofte frakte jord og masse, det er støtter som skal flyttast, og om vinteren blir det noko snorydding. Då nyttar ein og plenklipparen til å frese sno med der ein kjem til. I vinter var snoen særs øydeleggjande, og han braut ned murar og gjerde. Det kostar både arbeid og pengar å bygge opp at. Kring kyrkjegardane går det hundrevis av meter med gjerde, og det er eit stort arbeid å halde dei heile og nymåla.

Om sommaren går det mykje tid til å planere jorda og klippe graset på kyrkjegardane. I Gjøvdal har ein laga det til med fleire platå for ein del år sidan, så her er ikkje alltid like greitt å kome til. I Tovdal steller kyrkjetenar Ellen Ramse kyrkjegarden. Alle stader er det viktig at rammene kring støttene ligg under klippehøgda. Då kan ein klippe "reine" kantar og det ser fint ut. No er støttene i Åmli og Tovdal ferdig bolta, og Gjøvdal står og for tur. Då treng ein ikkje engste seg for at nokon av støttene skal velte.

Folk er flinke til å stelle på gravene dei har ansvar for, og det er godt med reiskapar og utstyr på alle kyrkjegardane. Alle er flinke til å halde det vent og ryddig, men det er enno nokre som ikkje har fått med seg at avfallet skal kjeldesorterast. Noko er restavfall og noko kan bli kompost som er ei framifrå jordforbetring. I Åmli har ein bygd moderne kompostbingar.

st.no

TV–Aksjonen Leger Uten Grenser:

Utenfor medienes søkelys og glemt av verden finnes krigs– og kriseområder hvor tusenvis av mennesker hver dag står i fare for å dø, som direkte følge av mangel på medisinsk hjelp. Feltarbeidere fra ulike land verver seg til innsats for Leger Uten Grenser ved å gi livreddende medisinsk hjelp og slå alarm om overgrep de ser, lindrer de nød og bekjemper overgrep og urett. Midlene fra TV–aksjonen skal sikre medisinsk hjelp til ofrene for kriser, krig og konflikt utenfor medienes søkelys.

TV–Aksjonen Leger Uten Grenser skal redde liv som ellers ville gått tapt.

FØRSTE MØTE

Man, Elfenbenskysten: Gerhard bøyer seg over den knøttlille jenta og kniper skinnet rundt magen hennes forsiktig sammen med tommel og pekefinger. Det skrukker seg som huden på en gammel kvinne. "Se her, typisk tilfelle av dehydrering," sier han. Moren sitter på sengen og ser taust på oss. Datteren har både malaria og hjernehinnebetennelse. Gerhard må behandle én ting av gangen og har tatt febersykdommen først. Sjansene for å redde livet hennes er ørsmå. Gerhard setter seg på sengekanten, ser moren inn i øynene, og begynner langsomt: "Madame, votre enfant est très malade...." Sykerommet er tettpakket. To eller tre barn og like mange mødre i hver seng, 40 senger. Hver kvadratcentimeter er utnyttet. Vi er to timer ute i morgenens legerunde, og knapt halvveis til mål. Men Gerhard bruker tid. Et øyeblikk føler jeg at det ikke er andre enn han og moren i rommet. Ansiktet hennes virker uttrykksløst. Men da hun har forstått omfanget av det Gerhard sier, ser jeg en skygge av sorg svøpe hele skikkelsen i mørke. Gerhard legger en hånd på skulderen hennes. "Hva heter barnet?" "Ingenting. Ennå."

Da borgerkrigen brøt ut for seks–syv år siden, ble sykehuset plyndret og lagt øde. Ennå er det kulehull i veggene på medisinlageret. Infrastrukturen i den nordlige delen av Elfenbenskysten brøt helt sammen, og helsetjenesten forsvant. Leger Uten Grenser bygget sykehuset opp igjen fra grunnen. De er en liten gjeng. Daglig leder er fra Brussel, logistikksjefen fra Lommedalen, farmasøyten fra Milano, barnelegen fra Wien, sjefsykepleieren, den medisinske direktøren og lederen for akuttmottaket fra Kongo. Disse og noen til utgjør ledelsen og har ansvaret for drift, utstyr og medisiner, personale og det faglige opplegget. Resten av staben består av rundt 30 leger og et antall sykepleiere fra Elfenbenskysten.

Søppelsortering på kirkegårdene.

Vi oppfordrer brukere på kirkegårdene i Åmli kommune om å sortere søppel etter anvisningene på oppslåtte plakater. Det er 2 sorteringer:

organisk avfall, dvs. alt grønt avfald, jord, planterester, gress og lignende.
restavfall, dvs. papp, plast, potter, gravlys og lignende.

Som noen sikkert har sett, har vi nå fått etablert 3 store komposteringsbinger på et avgrenset område ovenfor bårehuset på kirkegården i Åmli.

Det er vårt håp, at vi kan gjenvinne organisk avfall her, slik at vi slipper å kjøpe så mye jord til påfyll etter hvert som gravene synker.

For å lykkes med dette, er det viktig at publikum er behjelpelig med sorteringen, slik at vi slipper å gå gjennom alle dunkene før de blir tømt.

Vi prøver å tømme dunkene så ofte at det skal være plass i begge sorteringene.

Vær derfor grei og hjelp oss å sortere søppelen.

Bruk de merkede avfallsdunkene riktig.

Regulering på Åmli kyrkjegard, nedre del.

Det skal fra høsten igangsettes anleggsarbeid på Åmli kyrkjegard.
Det dreier seg om feltene B, D, F og H på nedsiden av midtgangen nedenfor kirken. De berørte festere vil bli orientert i eget brev, og det vil også bli invitert til orienteringsmøte. Alle er velkomne på dette møtet. I korte trekk går arbeidet ut på å ta vekk alle gravstøtter i det aktuelle område, fylle på 60 cm jord, og sette gravstøttene tilbake.

Dette nødvendige arbeid gjøres dels fordi denne gamle delen av kirkegården ikke har fastmerker, dvs. merker til å måle ut fra, som loven krever, og dels fordi det gjennom tidene er blitt slik uorden i radene, at det er vanskelig å orientere seg når ny grav skal åpnes, og feltene derfor har vært stengt for alminnelig bruk.

Arbeidet vil selvsagt berøre alle som har sin gange på kirkegårdens nedre del, og vi beklager de ulempene det vil medføre, ikke minst estetisk. Vi skal imidlertid bestrebe oss på å gjøre anleggsperioden så kort som mulig, og ber om forståelse fra brukerne.

Anleggsstart er planlagt til sent i september og forventes å være ferdig før vinteren. Vi er litt avhengig av været for å bli ferdige, og det kan hende at gresset ikke er grønt igjen før neste vår. Men vi tror at dette blir veldig pent når det er ferdig, og ikke minst, da vil denne delen igjen kunne brukes til alminnelig gravlegging.

Gerd Mogensen, kirkeverge

Stell av grav

Bor du langt unna, eller av andre årsaker ikke klarer å få stelt grav(er) på kirkegårdene i Åmli, Gjøvdal og Tovdal, kan vi hjelpe deg med det.
Det blir en engangsavgift for å sette ned selvvanningskasse, Kr. 850,–, samt kr. 750,– pr. år for planting og stell.
Vi planter da 3 ganger, først stemor på våren, deretter knollbegonia rundt St. Hans, og til slutt lyng på høsten. Vi vanner og luker fra mai til ut september.
Vi har dessverre ikke kapasitet til å stelle på graver uten selvvanningskasse.
Ta kontakt med kirkekontoret på tlf. 371 85 270 for nærmere opplysninger og eventuell avtale.

Takk for konserten 16. juni

Fredag 16. juni var det igjen duka for konsert med lokale krefter i Åmli kyrkje. Det kom kring 200 tilhøyrarar, og dei stortrivdest med countrymusikk, balladar, monologar og korsong (Simonstad Sangkor). I det heile har mange kommentert den gode kvaliteten på alt som gjekk føre seg. Vi får det bra til med eigne krefter, og vi set stor pris på dei som stiller opp og vil gjere noko.

Ein særleg takk til John Ragnar Valle og Åmli Revy– og Teaterlag, og til Tore Konnestad, og takk til Anette Trondsen Spilling frå Vegårshei som stilte opp då sjukdom hindra han som skulle ha "preste–kommentarane"!

Kan vi ikkje avgjere at dette no er blitt ein tradisjon saman med Åmli–dagen?
stno